Enn lekonomi modern ek progresis ki pran sime Demokrasi Ekonomik, li dimann ki tou dimoun dan sosiete la bizen konserne, konpran e kontrole. Ki li so antreprener, so kad, so travayer (mantal ek maniel) ek zot fami, so founiser, so distribiter ek so konsomater, dimoun dan rezion kot lantrepriz la opere, sosiete anzeneral, zot tou bizen konn zot drwa ek zot responsabilite. Zot bizen osi enn nivo ledikasion ki permet zot konpran ek kontrol seki pe pase. Krwayans ki enn lantrepriz li enn biznes prive ki konsern zis propriyeter, manejer, aksioner se refle enn mantalite letan margoz. Zordi tou dimoun dakor ki nenport ki lantrepriz li bizen ena osi responsabilite moral, sosial, ekolozik ek kiltirel. Pa zis galoup deryer profi. Nenport ki lantrepriz li ena so lenpak lor lavi dimoun, lor sosiete, lor lanvironnman e li oblize pran kont e rann kont. Zordizour boukou entelektiel, filozof, lider relizie ikonpri Lepap zot pe dir ki moralite, responsabilite, solidarite, partaz zot bizen vinn bann valer ki regle prodiksion. Ena ki apel sa "Stakeholder Economy". Mo propoz term "Lekonomi Pran Kont" dan nou lang. Sa li lekontrer "Lekonomi Plen Pos" ousa "Lekonomi Kraz Kor" ki baze lor kipidite (gourmandiz) ek egoism. Zordi Planet Ter ek limanite bizen enn lekonomi mondial ki baze lor frigalite (konsom seki neseser san fer gaspiyaz ek flafla) olie les nou domine par kipidite (maximem profi dan minimem letan).
Demokrasi ekonomik pa vedir zis partaz propriyete (nasionalizasion, reform agrer) ou permet enn pli gran nonm vinn propriyeter (expansion tipti ek mwayen lantrepriz); li vedir osi empawerment atraver partisipasion dan manejment. Pouki Lekonomi Pran Kont (LPK) devlope e vinn vivan bizen ki ena Konsey Travayer dan latrepriz akonpagne par Aksion Spesial Pou Travayer (profit sharing and employee share ownership), Koperativ Prodiksion dan bann diferan sekter ki kontrole par bann korperater, Laferm Entegre e Otozere pou asir sekirite alimanter, Asosiasion Konsomater Aktif, Komite Kartie kot lantrepriz opere ets. Bien sir pou ena osi bann lantrepriz personel (self-employed) ou familial. Pou ki sa bann asosiasion la marse kouma bizen tou bann manm bizen ena enn nivo ledikasion korek. Pou ki bann travayer ek sitwayen efikas dan seki zot pe fer, zot bizen ena formasion neseser. Zordi kiltir oral so lenportans finn bien diminie parski konesans dimann ki nou konn lir, ekrir ek konte. Ti ena enn lepok kan ti konsider sertifika Siziem sifizan pou boukou travay; apre se Jinior ki ti ranplas li; answit Matrik ti pran so plas. Zordi se SC ek HSC ki konsidere kouma kalifikasion bazik. LPK li pou servi teknolozi modern e tou dimoun aktif bizen ena konesans apropriye. Si nou'le reysi dan nou proze demokratizasion ekonomik nou bizen enn popilasion ki metriz literesi fonksionel e ki ena kapasite pou kontinie aprann servi nouvo konesans ek teknolozi. Eski nou pei pare pou fer fas?
Pou lemoman nou prodir apepre 6,000 zenn par an ki posed HSC. Pou nou proze marse, nou bizen rapidman double sa nonm la. Li vedir ki nou bizen aret gaspiy resours imen. 50% bann zanfan ki terminn ledikasion primer enkapab swiv letid segonder. Veritab reform bizen koumans dan lekol primer e, nou anvi, nou pa anvi, li bizen pas par elaborasion enn nouvo politik langaz ki pa ignor lang maternel zanfan. Nou bizen viz literesi fonksionel iniversel dan lang maternel ek enn bilengism fonksionel Kreol Morisien/ Angle. Si nou pa gagn kouraz fer sa, be aret koz demokrasi ekonomik.
Bidze gouvernman zordi depans boukou lor ledikasion, plis ki nenport ki gouvernman avan li. Si li vremem anvi zet baz pou enn devlopman dirab li bizen ena kouraz pran desizion ki lezot gouvernman pa finn gagn kouraz pran. Listwar pou ziz li esansielman lor sa. Si li pa pran sa desizion brav la, li vedir ki li koz enn ta me pa gagn kouraz fer seki bizen fer pou realiz proze DEMOKRASI EKONOMIK.
Dan preprimer, apart bann aktivite ki ed devlopman zeneral bann zanfan, li enportan ki bann ansegnan ek zot asistan montre zanfan koz zot lang maternel ar presizion dan respe gramer ek prononsiasion. Bizen osi introdir Angle oralman. Lekritir peyna so plas dan sa nivo la.
Target prensipal e fondamantal ledikasion primer se montre zanfan lir, ekrir ek konte e se lor sa soubasman la ki kapav konstrir veritab devlopman bann konpetans neseser pou opere dan LPK. Pou reysi, bizen ki sa aprantisaz la fer dan lang maternel zanfan la e Kreol Morisien (KM) li L1 (lang maternel) plis ki 80% bann zanfan Morisien ek 100% bann zanfan Rodrig ek Agalega. Pa bliye osi ki Kreol Morisien li L2 (deziem lang) 20% ki ena enn lot L1. Kreol Morisien ek Rodrige bizen vinn mediom Ansegnman (pa zis stepne/ lang sipor). Bann lezot aktivite zot neseser me neseserman segonder. Me kouma Angle li nou lang ofisiel (mo kwar li bizen res lang ofisiel Repiblik Moris) nou bizen entrodir li dan premie lane primer kouma enn size oral e amizir ki konesans oral pe ogmante bizen montre zanfan lir ek ekrir Angle. Fasil konstrir pasrel ant Angle ek Kreol Morisien parski toulede zot de lang Kreol.
Lekzame CPE bizen aboli. Lekzame lafen letid primer li ti neseser kan nonm plas ti limite dan segonder. Selesion ti vinn obligatwar. Me aster plas pa manke e anplis tou dimoun paret dakor ki zanfan bizen al lekol ziska laz 16 an omwen. Depi Klas 1 ziska Klas 6 bizen ena enn bon sistem kontrol kontini. Apartir Klas 7 (form 1) Angle bizen vinn mediom lansegnman. Apart literesi dan lang maternel, bilengism KM/Angle ek matematik, bizen ki tou zanfan swiv enn kour lor siyans zeneral, istwar/zeografi, literatir ek aprann enn trwaziem lang (Franse, Inndi, Mandaren ets.). Alafen Klas 9 bizen enn lekzame nasional ki teste bann zanfan zot konpetans dan literesi L1, literesi an Angle, matematik, siyans, istwar ek zeografi, literatir ek enn 3em lang. Fale pa ena lekzame pou bann aktivite andeor-program kouma lamizik, ladans, teat, spor, kiltir fizik, ledikasion sivik, izienn, ledikasion relizie, nitrision ets.
Apartir Klas 10 bann zanfan kapav swazir parmi bann diferan filier dapre zot gou ek zot kapasite: letid akademik (siyans, lang ek literatir, teknik, ekonomi ets.) ou treyning pou aprann enn metie.
Alafen Klas 11 pou bizen enn lezame nasional anpartnersip ar enn sendika lekzame dideor pou ki nou sir ki sertifika ki nou zanfan gagne li ena enn valer enternasional. Lekzamen Klas 11 li bizen ena nivo SC ousa 'O' Level. Apre sa lekzame la bann adolesan kapav deside ki zot ti'a kontan fer: kontinie letid akademik pou al liniversite; fer letid profesionel; rant dan travay.
Alafen Klas 13 pou bizen enn Lekzame Preiniversiter (nivo HSC ou 'A' Level ou Bakalorea).
|
Preprimer Aktivite ki asir devlopman lespri ek lekor zanfan Lang kominikasion: Lang maternel zanfan Entrodiksion Angle oralman |
|
|
Primer (5-11 an) (Klas 1-6) Mediom lansegnman: Lang maternel zanfan Obzektif prensipal: 1. Literesi dan lang maternel 2. Devlopman bilengism L1 ek Angle 3. Aprann konte Obzektif segonder: Aktivite andeor-program (lamizik, ladans, teat, spor, kiltir fizik, ledikasion sivik, izienn, ledikasion relizie, nitrision ets) |
|
|
Segonder Faz 1 (Klas 7-9) Mediom lansegnman: Angle Lang size obligatwar: Lang maternel zanfan Lezot size: matematik, siyans zeneral, istwar/zeografi, literatir ek enn trwaziem lang Aktivite andeor-program: lamizik, ladans, teat, spor, kiltir fizik, ledikasion sivik, izienn, ledikasion relizie, nitrision ets. |
|
|
Treyning vokasionel Mediom lansegnman: Angle ek Kreol Morisien Preparasion pou enn diplom dan metie |
Segonder Faz 2 (Klas 10-11) Mediom lansegnman: Angle Preparasion pou lekzame ki permet rant dan Segonder Faz 3 - ekivalan SC
|
|
Treyning vokasionel avanse Mediom lansegnman: Angle ek Kreol Morisien Preparasion pou enn diplom avanse dan metie |
Segonder Faz 3 (Klas 12-13) Mediom lansegnman: Angle Letid preiniversiter- ekivalan HSC ets. |
Dev Virahsawmy
12.06.08