Mo kwar tou dimoun dakor ki bizen reform nou sistem demokrasi. Ena, dapre mwa, enn konsansis lor detrwa pwe. Premierman sistem beslouzer bizen aboli. Deziemman bizen couple 'Premie Pas Poto' (PPP) ar enn sistem Reprezantasion Proporsionel (RP). Me eski sa pou ase? Mo pa kwar.
Bizen osi enn sistem kota (diskriminasion pozitif) - sa li pa ideal me li neseser - pou bann madam e pou asire ki reprezantasion feminen li ariv enn nivo rezonab bizen obliz bann parti politik servi sistem zip (kouma fermtirekler) - enn madam/enn misie/ enn madam/enn misie - ler prepar lalis preferans pou seleksion proporsionel.
Me malgre tou sa bann sanzman la nou sistem politik pou res elitis ek reprezantatif. Li pa pou vinn popiler ek partisipatif. Kifer? Zis enn elit ki manie Angle ek Franse ki pou briye e bann ki ena pitay pou ena plis sans fer fas. Enn fwa ki eleksion fini, pouvwar popiler fonn kouma glason dan soley.
Pouki demokrasi partisipatif marse enn seri lezot sanzman vinn neseser.
Li posib fer lavi travay vinn pli demokratik atraver aksion ki donn travayer, organizasion konsey travayer e eleksion travayer dan bord direksion. Kapav koumans ar bann firm andifikilte ki pe dimann led leta. Leta kapav obliz seki resevwar led donn aksion prorata bann travayer. Sa li enn fason rapid akseler demokratizasion lekonomi.
Reform agrer li enn deziem fason demokratiz lekonomi. Anmemtan nou pou koumans rezoud problem ensekirite alimanter. Si reform agrer ena enn plan spesial pou bann AfroKreol, bann desandan esklav libere, nou pou osi koriz erer lepase.
Ar kriz ekonomik ki pe kraz tou lor so sime, li pou enportan ki leta ed bann lagazet. Me tansion! Pa kestion met nou lamone dan kofor bann korporasion ki ena monopol e ki dir ouvertman ki zot tous enn bien-bien gran nonm lekter. Leta bizen asire ki diversite bann sours lenformasion pa afekte. Sinon se diktatir enn group ki pou ena, pa demokrasi.
Tou bann lang ansestral bann sitwayen Repiblik Moris zot rekonet par leta exepte Kreol Morisien ki, apart so bann lezot fonksion, li osi lang ansestral bann AfroKreol ki reprezant 25% popilasion Repiblik Moris. Demokrasi partisipativ li vedir osi demokrasi kiltirel. San tarde leta bizen met Kreol Morisien kouma size dan bann klas lekol primer avek mem drwa ki bann lezot lang ansestral direk ou endirek.
Bizen osi amann konstitision pou ki leta kapav organiz referandom pou permet bann sitwayen ki ena laz vote donn zot lopinion/preferans lor bann size enportan kouma lavortman, nesesite enn Press Complaints Commission, enn komision permanan pou konsider konplent bann sitwayen ets. Ar evolision mantalite eski li pa ler pou gete sipa 16 an li pa enn meyer laz pou vinn mazer? Eski li pa plis demokratik si nou donn pouvwar bann sitwayen mazer pou revok depite ki fane atraver enn petision?
06.04.09